-
1 stone
stəun 1. noun1) (( also adjective) (of) the material of which rocks are composed: limestone; sandstone; a stone house; stone walls; In early times, men made tools out of stone.) stein, bergart2) (a piece of this, of any shape or size: He threw a stone at the dog.) stein3) (a piece of this shaped for a special purpose: a tombstone; paving-stones; a grindstone.) -stein4) (a gem or jewel: She lost the stone out of her ring; diamonds, rubies and other stones.) edelstein5) (the hard shell containing the nut or seed in some fruits eg peaches and cherries: a cherry-stone.) kjerne6) (a measure of weight still used in Britain, equal to 6.35 kilogrammes: She weighs 9.5 stone.) britisk vektenhet7) (a piece of hard material that forms in the kidney, bladder etc and causes pain.) (nyre)stein2. verb1) (to throw stones at, especially as a ritual punishment: Saint Stephen was stoned to death.) steine2) (to remove the stones from (fruit): She washed and stoned the cherries.) ta ut steinene•- stony- stonily
- stoniness
- stone-cold
- stone-dead
- stone-deaf
- stoneware
- stonework
- leave no stone unturned
- a stone's throwbergart--------edelstein--------fjell--------klippe--------stein--------steinmaterialeIsubst. \/stəʊn\/1) stein2) ( i steinfrukt) kjerne3) (britisk, vektenhet, flertall også stone, tilsvarer 14 pounds) 6,36 kg4) ( medisin) gallestein, nyrestein5) ( typografi) ombrekkerbord6) ( i domino og enkelte andre brikkespill) brikke7) edelstein, juvel8) minnestein, gravsteincast the first stone (overført, bibelsk) kaste den første steinleave no stone unturned ikke la noe (middel) være uprøvd, ikke la noe være ugjortnot be in a position to throw stones ( overført) sitte i glasshusstones (vulgært, gammeldags) baller (testikler)IIverb \/stəʊn\/1) steine, kaste stein på2) ( spesielt historisk) henrette ved steining3) ta ut stein(ene) av, fjerne stein fra4) kle med stein, steinsette5) glatte (med en stein), skjerpestone the crows! eller stone me! (britisk, hverdagslig) jøss!, det får en si!IIIadv. \/stəʊn\/1) stein-, laget av stein2) ( hverdagslig) fullstendig, helt, spenna -
2 waste
weist 1. verb(to fail to use (something) fully or in the correct or most useful way: You're wasting my time with all these stupid questions.) kaste bort, sløse, ødelegge2. noun1) (material which is or has been made useless: industrial waste from the factories; ( also adjective) waste material.) avfall(sprodukt), skrap, søppel2) ((the) act of wasting: That was a waste of an opportunity.) sløsing, sløseri3) (a huge stretch of unused or infertile land, or of water, desert, ice etc: the Arctic wastes.) øde-/villmark•- wastage- wasteful
- wastefully
- wastefulness
- waste paper
- wastepaper basket
- waste pipe
- waste awayavfall--------sløsingIsubst. \/weɪst\/1) sløseri, sløsing, ødselhet2) avfall, skrot, søppel, rester3) feilgods, vrakgods4) ( typografi) makulatur5) spill, svinn, bortfall6) ( også waste pipe) avløpsrør7) ødemark, villmark, vidde8) ødeleggelse, herjing9) nedsliting, avsliping10) forfall, forringelse (jus)go to waste gå til spillewaste of sløsing med, (noe) bortkastet• what a waste of money!IIverb \/weɪst\/1) sløse med, la gå til spille, kaste bort, gå tapt2) gå til spille, sløses med, renne bort3) forsømme, forspille4) ( litterært) ødelegge, herje, plyndre5) tære på, fortæres, svekke, uttære6) ( gammeldags) forbruke (penger), fordrive (tid), tilbringe (tid)7) ( jus) la forfalle, vanskjøtte, forringe8) ( litterært) svinne9) ( slang) drepe11) tømmes, utømmes, krympe (sammen), tørke utbe wasted være bortkastet, være til ingen nyttegå tapt, gå til spille( slang) være dritings, være snydens fullwaste away tære bort, fortæres, svekkes, svinne henwasted by herjet av, svekket avwaste not, want not ( ordtak) den som sparer, den harwaste one's breath tale for døve ørerwaste words tale for døve ører prate uten stansIIIadj. \/weɪst\/1) øde, brakk, udyrket2) avfalls-, spill-lay waste herje, ødelegge, legge i ruinerlie waste ligge øde -
3 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet -
4 reverse
rə'və:s 1. verb1) (to move backwards or in the opposite direction to normal: He reversed (the car) into the garage; He reversed the film through the projector.) bevege seg bakover; rygge; sette i revers2) (to put into the opposite position, state, order etc: This jacket can be reversed (= worn inside out).) snu, vende vrangen ut3) (to change (a decision, policy etc) to the exact opposite: The man was found guilty, but the judges in the appeal court reversed the decision.) omstøte, underkjenne2. noun1) (( also adjective) (the) opposite: `Are you hungry?' `Quite the reverse - I've eaten far too much!'; I take the reverse point of view.) det motsatte; tvert imot!2) (a defeat; a piece of bad luck.) nederlag; motgang3) ((a mechanism eg one of the gears of a car etc which makes something move in) a backwards direction or a direction opposite to normal: He put the car into reverse; ( also adjective) a reverse gear.) revers4) (( also adjective) (of) the back of a coin, medal etc: the reverse (side) of a coin.) bakside•- reversal- reversed
- reversible
- reverse the chargesendevende--------motsatt--------motsetning--------omvendtIsubst. \/rɪˈvɜːs\/1) motsetning2) bakside3) omveltning, motgang, nederlag4) ( om bil) revers5) ( om film) tilbakespolingbe the reverse of something være alt annet enn noedo the reverse of something gjøre det stikk motsatte av noein reverse i motsatt rekkefølgejust\/quite the reverse snarere tvertimotsuffer a reverse lide et nederlag, oppleve motgangtake in reverse ( militærvesen) angripe bakfrathe exact\/very reverse of den rake motsetningen til, det stikk motsatte avthe reverse of the medal medaljens baksideIIverb \/rɪˈvɜːs\/1) ( også overført) snu (på), vende (på), snu opp\/ned (på), snu bak frem, vrenge (om klesplagg)2) forandre (totalt), gjøre helomvending3) ( jus) tilbakekalle, oppheve4) ( om bil) rygge, reversere5) ( om film) spole tilbakereverse an order gi kontraordrereverse arms (militærvesen, ved oppstilling\/seremoni) vende våpnene nedreverse fire ( militærvesen) besvare ild\/skuddreverse the charges ( telekommunikasjon) ringe noteringsoverføringIIIadj. \/rɪˈvɜːs\/motsatt, omvendt• if you're looking for Johnny's house, you'd better go in the reverse directionhvis du leter etter Johnnys hus, bør du gå i motsatt retningreverse discrimination omvendt diskrimineringreverse fire ( militærvesen) skudd i ryggen, skudd bakfrareverse motion reversering, ryggingthe reverse side of the picture\/medal medaljens bakside -
5 bale
beil I noun(a large bundle of goods or material (cloth, hay etc) tied together: a bale of cotton.) (høy)balleII 1. verb((also bail) to clear (water out of a boat with buckets etc): Several gallons of water were baled out of the boat.) øse- bale out2. See also:- bail outballeIsubst. \/beɪl\/balle, stor pakke (med papir, høy eller bomull)IIsubst. \/beɪl\/ ( gammeldags)1) ondskap2) smerte, elendighet, kvalIIIverb \/beɪl\/se ➢ bail, 4IVverb \/beɪl\/balle, pakke i baller -
6 horn
ho:n1) (a hard object which grows (usually in pairs) on the head of a cow, sheep etc: A ram has horns.) horn2) (the material of which this is made: spoons made of horn; ( also adjective) horn spoons.) horn3) (something which is made of horn: a shoehorn.) horn-4) (something which looks like a horn in shape: a snail's horns.) horn5) (the apparatus in a car etc which gives a warning sound: The driver blew his horn.) (bil)horn6) (an instrument, formerly an animal's horn but now made of brass, that is blown to produce a musical sound: a hunting-horn.) blåseinstrument, horn7) ((also French horn) the type of coiled brass horn that is played in orchestras etc.) valthorn•- horned- - horned
- hornyhorn--------trompetIsubst. \/hɔːn\/1) ( zoologi) horn, antenne, følehorn2) horn, bein, beinsubstans, hornsubstans3) ( om lyd e.l.) bilhorn, tåkelur4) ( musikk) horn, messingblåseinstrument5) forklaring: horn eller hornformet redskap som drikkehorn, krutthorn e.l.6) forklaring: redskap laget av horn eller opprinnelig laget av horn, som skohorn, fingerbøl, skje e.l.7) (hverdagslig, jazz) instrument, horn (om alle slags instrumenter)8) trakt, tut (på gammeldags grammofon)9) ( på måneskive) spiss13) (britisk, vulgært) ståpikk14) (amer., hverdagslig) telefon• that lady is on the horn again!16) (radio, slang) høyttaler18) (urmakerfaget, i engelsk ankergang)forklaring: en av to tinder i gaffel som skal berøre anslagsstiften19) forklaring: hornformet utspring eller fremspringbe on the horns of a dilemma befinne seg i et dilemmablow one's own horn (amer., hverdagslig) skryte, være stor i kjeftendraw in one's horns ( overført) stramme livreimen ta det roligere, slå ned fartenIIverb \/hɔːn\/1) sette horn på, utstyre med horn2) stange, spidde med horn3) ( overført) gjøre til hanrei, sette horn (i pannen) på4) (sjøfart, skipsbygging) forklaring: bygge skrog eller skott i riktig vinkel opp fra kjølen ved å ta beddingens skråing med i beregningenhorn in (on) trenge seg inn (på)horn in kaste inn, slenge inn -
7 bow
I 1. verb1) (to bend (the head and often also the upper part of the body) forwards in greeting a person etc: He bowed to the ladies; They bowed their heads in prayer.) bukke; bøye hodet2) ((with to) to accept: I bow to your superior knowledge.) bøye seg for2. noun(a bowing movement: He made a bow to the ladies.) bukk; hodebøyning- bowedII 1. bəu noun1) (a springy curved rod bent by a string, by which arrows are shot.) bue2) (a rod with horsehair stretched along it, by which the strings of a violin etc are sounded.) bue3) (a looped knot of material: Her dress is decorated with bows.) sløyfe2. noun((often in plural) the front of a ship or boat: The waves broke over the bows.) baug, forskipbaug--------bueIsubst. \/baʊ\/bukking, nikking, bukk, nikkmake one's bow gjøre sin entré debutere gjøre sorti ( høytidelig) bukketake a bow ta imot applaus, bukke og takkeIIsubst. \/bəʊ\/1) runding, bøy, bue2) (pil)bue3) ( til strykeinstrument) bue4) ( musikk) bueføring5) rosett, sløyfe6) ( poetisk) regnbue7) ( hestesport) salbue8) (amer.) brilleinnfatning, brillestangdraw a long bow overdrive, ta litt hardt idraw the bow spenne buenhave two\/many strings to one's bow ha flere strenger å spille på, ha flere ressurser å ta avIIIsubst. \/baʊ\/1) (sjøfart, ofte flertall) baug, forstavn2) ( roing) forreste roer, baugmann3) ( roing) forreste åreon the port\/starboard bow på babord\/styrbord baugIVverb \/baʊ\/1) bukke, nikke, hilse med et bukk2) bøye, krøke3) bøye seg, underkaste segbow and scrape bukke og skrapebow down before bøye kne for, gjøre knefall forbe bowed down with være tynget av bugne avbow one's assent nikke samtykkendebow oneself out gå bukkende ut, gå ut med et bukkbow one's thanks bukke til takk, bøye hodet til takkbow somebody in\/out bukke noen inn\/ut, følge noen inn\/utbow to somebody bukke for noenbow to the inevitable finne seg i det uunngåeligeVverb \/bəʊ\/stryke, forklaring: spille med bue på strykeinstrument -
8 Cellophane
'seləfein(in the United Kingdom) noun(a type of clear wrapping material: flowers wrapped in cellophane; ( also adjective) cellophane wrapping.) cellofancellofansubst. \/ˈselə(ʊ)feɪn\/ ( registrert varemerke) cellofan -
9 filter
'filtə 1. noun1) (a strainer or other device through which liquid, gas, smoke etc can pass, but not solid material: A filter is used to make sure that the oil is clean and does not contain any dirt; ( also adjective) filter paper.) filter2) (a kind of screening plate used to change or correct certain colours: If you are taking photographs in sun and snow, you should use a blue filter.) (lys-/farge)filter2. verb1) ((of liquids) to (become) clean by passing through a filter: The rain-water filtered into a tank.) filtrere, sive2) (to come bit by bit or gradually: The news filtered out.) sive ut•filterIsubst. \/ˈfɪltə\/1) filter (også fotografi og kjemi)2) sil, filterapparat3) (samferdsel, også filter signal) grønn pil (for svingende trafikk)IIverb \/ˈfɪltə\/1) filtrere, sile2) trakte (kaffe) (gjennom filter)3) filtreres, siles4) ( samferdsel) svinge av (fra stillestående fil)5) sive gjennomfilter into ta seg inn i, langsomt vinne innpass ifilter out (through) fjerne ved filtrering ta seg ut (igjennom)filter through ( også) sive gjennom, sno seg gjennom -
10 Mark
1. noun1) ((also Deutsche Mark, Deutschmark) the standard unit of German currency before the euro.)2) (a point given as a reward for good work etc: She got good marks in the exam.)3) (a stain: That spilt coffee has left a mark on the carpet.)4) (a sign used as a guide to position etc: There's a mark on the map showing where the church is.)5) (a cross or other sign used instead of a signature: He couldn't sign his name, so he made his mark instead.)6) (an indication or sign of a particular thing: a mark of respect.)2. verb1) (to put a mark or stain on, or to become marked or stained: Every pupil's coat must be marked with his name; That coffee has marked the tablecloth; This white material marks easily.)2) (to give marks to (a piece of work): I have forty exam-papers to mark tonight.)3) (to show; to be a sign of: X marks the spot where the treasure is buried.)4) (to note: Mark it down in your notebook.)5) ((in football etc) to keep close to (an opponent) so as to prevent his getting the ball: Your job is to mark the centre-forward.)•- marked- markedly
- marker
- marksman
- marksmanship
- leave/make one's mark
- mark out
- mark timekjennemerke--------markere--------merkepersonnavn \/mɑːk\/( bibelsk) MarkusSt.\/Saint Mark the Evangelist evangelisten Markus -
11 mark
1. noun1) ((also Deutsche Mark, Deutschmark) the standard unit of German currency before the euro.)2) (a point given as a reward for good work etc: She got good marks in the exam.)3) (a stain: That spilt coffee has left a mark on the carpet.)4) (a sign used as a guide to position etc: There's a mark on the map showing where the church is.)5) (a cross or other sign used instead of a signature: He couldn't sign his name, so he made his mark instead.)6) (an indication or sign of a particular thing: a mark of respect.)2. verb1) (to put a mark or stain on, or to become marked or stained: Every pupil's coat must be marked with his name; That coffee has marked the tablecloth; This white material marks easily.)2) (to give marks to (a piece of work): I have forty exam-papers to mark tonight.)3) (to show; to be a sign of: X marks the spot where the treasure is buried.)4) (to note: Mark it down in your notebook.)5) ((in football etc) to keep close to (an opponent) so as to prevent his getting the ball: Your job is to mark the centre-forward.)•- marked- markedly
- marker
- marksman
- marksmanship
- leave/make one's mark
- mark out
- mark timekjennemerke--------markere--------merkeIsubst. \/mɑːk\/1) merke, flekk, prikk• who has left these dirty marks on my new book?2) (kjenne)tegn, kjennemerke, uttrykk (for), vitnesbyrd (om)3) merke, bumerke• John Smith, his mark4) tegn, skilletegn5) ( ved flyging) landemerke, sjømerke6) ( på en skala e.l.) strek, merke, (normal) standard, innstilling7) karakter, poeng, anmerkning8) ( også overført) mål, blink, solar plexus (i boksing), skyteskive, offer9) ( sport) startsted, startgrop10) merke, model (av fly e.l.)11) ( hverdagslig) type, stildet er akkurat noe for deg, det er akkurat din stil, det er helt typisk degan easy mark ( hverdagslig) et takknemlig offer, lettlurtbelow the mark utilfredsstillende, under gjennomsnittet ikke i form, ikke i slagbeside the mark ved siden av (målet), på siden, feil, irrelevantdiscriminating mark kjennetegn, kjennemerkefall short of the mark ta feilhit the mark treffe blink treffe hodet på spikeren lykkeskeep someone up to the mark ( overført) holde noen i øreneleave\/make a mark sette merke, prege( overført) etterlate seg spor, gjøre sterkt inntrykkmake one's mark (in the world) skape seg et navn, utmerke seg, bli berømtmark of origin ( handel) opprinnelsesmerkemiss the mark bomme, ikke treffe blink ( overført) mislykkes, forfeile målet ta feilnear the mark nesten riktigof (great) mark av stor betydning, (svært) fremstående, bemerkelsesverdigen bemerkelsesverdig student, en student av de sjeldneon your marks ( sport) innta plassene• on your marks, get set, go!innta plassene, (klar) ferdig, gå!overstep the mark overskride grensen, gå for langtpass the million mark runde millionen(God) save the mark! ( gammeldags) om jeg så skal si det!, gudbedre!slow off the mark ( overført) treg i avtrekkerenup to the mark tilfredsstillende i form, i slagetwide of the mark på siden, utafor, helt på jordetIIsubst. \/mɑːk\/1) ( mynt) mark2) (historisk, vekt) markIIIverb \/mɑːk\/1) notere, skrive, merke, stemple2) kjennetegne, prege, karakterisere, sette spor• what qualities mark a great leader?3) angi, vise4) uttrykke, betone, markere5) ( sport) markere, dekke6) sette karakter(er), rette (oppgaver), bedømme, evaluere7) markere (en begivenhet), feire8) merke, legge merke til, se oppmark down merke (seg), legge merke til notere, skrive ned sette ned (karakteren)sette ned (prisen)mark me eller mark my words sann mine ord, hør hva jeg siermark off avgrense, merke ut, stikke utmark one's man velge seg sitt offermark out stake ut, tegne opp, merke oppbestemme, planlegge velge ut, utpekemark somebody down ta noen for å væremark time marsjere på stedet ( overført) stå i stampe, stå på stedet hvil slå seg til tåls, holde ut, smøre seg med tålmodighetsette opp (prisen på) ( hverdagslig) skrive opp, ta på kritamark well husk, bemerk -
12 Net
I 1. net noun((any of various devices for catching creatures, eg fish, or for any of a number of other purposes, consisting of) a loose open material made of knotted string, thread, wire etc: a fishing-net; a hair-net; a tennis-net; ( also adjective) a net curtain.) garn, not; nett2. verb(to catch in a net: They netted several tons of fish.) fange i garn- netting- netball
- networkavanse--------garn--------gevinst--------nett--------netto--------profitt--------vinningthe subst. \/net\/(forkortelse for Internet) nettet -
13 net
I 1. net noun((any of various devices for catching creatures, eg fish, or for any of a number of other purposes, consisting of) a loose open material made of knotted string, thread, wire etc: a fishing-net; a hair-net; a tennis-net; ( also adjective) a net curtain.) garn, not; nett2. verb(to catch in a net: They netted several tons of fish.) fange i garn- netting- netball
- networkavanse--------garn--------gevinst--------nett--------netto--------profitt--------vinningIsubst. \/net\/1) nett2) ( til fiske) håv, garn, not3) ( overført) nett, garn, snarehan satt fast i garnet hennes \/ hun hadde taket på ham4) ( sport) målbur, bur5) tyll6) (sport, med nett) nettball, (ball i) netthit the back of the net få en fulltreffer, slå ballen i nettetIIverb \/net\/1) ( fiske) fange med not, fange i not, fange med håv, fange i håv2) ( overført) fange (i sitt garn)3) ( sport) score, nette, lage mål4) ( i tennis e.l.) slå ballen i nettet, sende ballen i nettet5) spenne nett over, spenne nett rundt6) legge ut nett i, legge ut garn i7) knyte nett8) kapre, skaffe segIIIverb \/net\/1) gjøre en nettogevinst på, håve inn• he netted £500 from the dealhan håvet inn £500 på avtalen2) innbringe (i) nettoIVadj. \/net\/1) netto, netto-2) egentlig, slutt-, endelig• after all that work what was the net result?etter alt det arbeidet, hva ble det endelige resultatet av det hele?pay net cash betale netto kontant -
14 paper
'peipə 1. noun1) (the material on which these words are written, made from wood, rags etc and used for writing, printing, wrapping parcels etc: I need paper and a pen to write a letter; ( also adjective) a paper bag.) papir2) (a single (often printed or typed) piece of this: There were papers all over his desk.) ark, blad, stykke papir3) (a newspaper: Have you read the paper?) avis4) (a group of questions for a written examination: The Latin paper was very difficult.) prøve, oppgave, stil5) ((in plural) documents proving one's identity, nationality etc: The policeman demanded my papers.) papirer•- papery- paperback 2. adjectivepaperback novels.) heftet, i billigutgave- paper-knife
- paper sculpture
- paperweight
- paperworkavis--------papirIsubst. \/ˈpeɪpə\/1) papir, blad, ark, brev2) avis• the paper says\/it is in the paper3) ( handel) (verdi)papir, papirvaluta, sedler4) viktig papir, legitimasjonspapir, dokument5) ( skolevesen) skriftlig eksamensoppgave, skriftlig prøve, stil6) avhandling, skrift, vitenskapelig artikkel, foredrag7) tapet8) (teater, slang) fribillettercommit to paper skrive nedfoul papers manuskladd, ikke renskrevetget into the paper komme i avisen, komme på trykkdet kom i avisen\/det kom på trykkin paper i sedlerit's not worth the paper it is written on det er ikke verdt papiret det er skrevet påon paper på papiret, i teorienskriftlig, svart på hvittjeg vil ha det skriftlig\/svart på hvittpaper of pins knappenålsbrevpapers papiljotterput\/set pen to paper gripe pennen (for å begynne å skrive)read a paper on holde foredrag om\/oversquared paper rutepapirsend in one's papers sende inn avskjedssøknad, gå avIIverb \/ˈpeɪpə\/1) tapetsere2) dekke med papir, pakke inn i papir3) (teater, slang) dele ut fribilletter tilpaper over ( også overført) dekke over (med papir), pakke inn (i papir)paper over the cracks ( overført) dekke over det verste, skjule de verste skavankene, dekke over de verste uoverensstemmelsene -
15 patchwork
noun (cloth made by sewing small pieces of material together: a skirt made of patchwork; ( also adjective) a patchwork quilt.) lappeteknikk; i lappeteknikk, lappe-lappverksubst. \/ˈpætʃwɜːk\/1) ( lappeteknikk) patchwork2) lappeteppe3) ( overført) lappverk, noe som er lappet sammen, makkverk, slurvearbeid -
16 rubbish
1) (waste material; things that have been or are to be thrown away: Our rubbish is taken away twice a week; ( also adjective) a rubbish bin/bag.) søppel, rusk, boss2) (nonsense: Don't talk rubbish!) sludder, våsavfall--------boss--------rask--------skrot--------søppelIsubst. \/ˈrʌbɪʃ\/ ( spesielt britisk)1) avfall, søppel2) skrot, skrap, skrammel3) ( overført) tøv, tøys, tull, vås, sludder, nonsens, vrøvl4) ( overført) søppel, skitt, dritt, skrapshoot rubbish tømme søppeltalk about rubbish! for noe tull!talk rubbish vrøvle, tøve, våse, prate tøv, prate tullIIverb \/ˈrʌbɪʃ\/1) rakke ned på, kritisere, nedvurdere2) ( overført) slakteIIIinterj. \/ˈrʌbɪʃ\/tull, tøys, tullprat -
17 scrap
I 1. skræp noun1) (a small piece or fragment: a scrap of paper.) stump, bit2) ((usually in plural) a piece of food left over after a meal: They gave the scraps to the dog.) matrest3) (waste articles that are only valuable for the material they contain: The old car was sold as scrap; ( also adjective) scrap metal.) skrap, søppel4) (a picture etc for sticking into a scrapbook.) utklipp, bilde2. verb(to discard: They scapped the old television set; She decided to scrap the whole plan.) kassere, hive- scrappy- scrappily
- scrappiness
- scrapbook
- scrap heap II 1. skræp noun(a fight: He tore his jacket in a scrap with another boy.) slagsmål, sammenstøt2. verb(to fight: The dogs were scrapping over a bone.) slåss, tretteavfall--------utklippIsubst. \/skræp\/1) stump, bit, lapp, smule, fragment, bruddstykke2) ( ironisk om kontrakt e.l.) bare en papirbit3) avfall, skrap, skrot, skrammel4) skrapmetall, metallavfall5) ( foranstilt) skrap-, avfalls-, skylle-• what is the scrap value of this car?6) ( foranstilt om mat) reste-7) utklipp (fra avis e.l.)8) glansbildenot a scrap ikke det grann, ikke (det) sporscraps (mat)rester, smulerIIsubst. \/skræp\/( hverdagslig) sammenstøt, slagsmål, tretteIIIverb \/skræp\/1) kassere, skrote, vrake, utrangere2) ( hverdagslig) kaste på skraphaugenIVverb \/skræp\/( hverdagslig) krangle, trette, slåss -
18 tuck
1. noun1) (a fold sewn into a piece of material: Her dress had tucks in the sleeves.) (sydd) legg2) (sweets, cakes etc: Schoolboys used to spend their money on tuck; ( also adjective) a tuck shop.) godterier, søtsaker, snop2. verb(to push, stuff etc: He tucked his shirt into his trousers.) stikke, stoppe, stappe- tuck infold--------leggIsubst. \/tʌk\/1) ( håndarbeid e.l.) fold, legg, plissé, rynke, opplegging, oppbrett2) ( hverdagslig) godter, søtsaker, kaker3) ( sport) hoftebøyning (med knærne bøyd og nært brystet, ofte med hendene om knærne)4) ( sjøfart) låring5) kraft, futt, tæl, energi, peppIIsubst. \/tʌk\/(amer., hverdagslig) se ➢ tuxedoIIIverb \/tʌk\/1) putte, stikke (vekk), gjemme (bort)2) proppe, stappe, stoppe, dytte, stikke, putte3) ( håndarbeid) rynke, folde, plissere4) ( håndarbeid) brette inn, brette opp, sy legg i, legge legg ituck away gjemme bort, stikke unna, skjule ( også tuck in) gafle i seg, legge i seg, lange i seg, sette til livs ( også tuck in) legge bort, pakke inn, sette vekktuck in stappe inn, stappe ned brette inn, brette opp ( hverdagslig) legge i seg, sette til livs, ta for seg tulle inn, stappe godt rundttuck into legge i seg, gå løs påtuck one's tail stikke halen mellom beinatuck up brette opp, folde oppdra opp, trekke opp -
19 wood
wud1) (( also adjective) (of) the material of which the trunk and branches of trees are composed: My desk is (made of) wood; She gathered some wood for the fire; I like the smell of a wood fire.) tre, ved2) ((often in plural) a group of growing trees: They went for a walk in the woods.) skog3) (a golf-club whose head is made of wood.) trekølle•- wooded- wooden
- woody
- wood carving
- woodcut
- woodcutter
- woodland
- woodlouse
- woodpecker
- wood pulp
- woodwind
- woodwork
- woodworm
- out of the woods
- out of the woodskog--------tre--------trevirke--------vedIsubst. \/wʊd\/1) (liten) skog2) tre, tre-3) ( botanikk) ved4) virke, tømmer5) ( til lagring av alkohol) fat6) ( musikk) treblåseinstrument7) ( typografi) trekloss8) ( golf) trekølle, slag med trekølle9) ( racket) rammehave (got) the wood on (austr., slang) ha overtaket på, ha noe til gode påin the wood (om vin, øl, brennevin) på fatknock on wood (amer.) bank i bordetnot see the wood for the trees ikke se skogen for bare trærout of the wood(s) ( overført) i sikkerhet, over det verstetake to the woods rømme til skogs, stikke avtouch wood eller knock on wood bank i bordetwoods (liten) skogIIadj. \/wʊd\/( gammeldags) vill, gal
См. также в других словарях:
Material (Aco album) — Material Studio album by Aco Released 23 May 2001 Genre Electronica, Trip Hop, Soul, Experimental … Wikipedia
Material Point Method — The Material Point Method (MPM), is an extension of the Particle in cell (PIC) Method in computational fluid dynamics to computational solid dynamics, and is a Finite element method (FEM) based particle method. It is primarily used for multiphase … Wikipedia
Material Issue — Background information Origin Chicago Genres Power pop … Wikipedia
Material flow accounting — (MFA) is the study of material flows on a national or regional scale. It is therefore sometimes also referred to as regional, national or economy wide material flow analysis. Contents 1 Definition 2 Terms and Indicators 3 References 4 … Wikipedia
Material requirements planning — (MRP) is a production planning and inventory control system used to manage manufacturing processes. Most MRP systems are software based, while it is possible to conduct MRP by hand as well. An MRP system is intended to simultaneously meet three… … Wikipedia
material# — material adj 1 Material, physical, corporeal, phenomenal, sensible, objective are comparable when they mean belonging to or having a relation to things that belong to the world of actuality or of things apparent to the senses. Material applies to … New Dictionary of Synonyms
material — ma·te·ri·al 1 /mə tir ē əl/ adj 1: of, relating to, or consisting of physical matter 2: being of real importance or consequence 3: being an essential component the material terms of the contract 4: being relevant to a subject under considerati … Law dictionary
Material Exchange Format — Filename extension .mxf Internet media type application/mxf Type code mxf Type of format Container format Container for audiovisual material, rich metadata … Wikipedia
Material Disclosure — is a software tool developed by Actio Corporation. The software tool aims to collect, parse and store information about product ingredients, primarily for Corporate Sustainability Reporting (CSR) and Compliance reporting to agencies such as the… … Wikipedia
Material (band) — Material Genres Experimental rock Post disco Years active 1979–present Labels ZE Records, Axiom, Celluloid Records Associated acts … Wikipedia
Material ConneXion — is a global materials consultancy that aims to help companies source advanced materials to enhance the performance, aesthetics and sustainability of their projects. The company is headquartered in New York City and was founded founded in 1997 by… … Wikipedia